En rettferdig sjanse for alle
- Temaer:
- Møt menneskene
- Publisert:
- 30 april 2025
Rebecca Roper er gruveleder ved Glencores George Fisher-gruve, en underjordisk sink-, bly- og sølvgruve i Queensland, Australia. Hun legger stor vekt på å sikre at dyktige medarbeidere blir verdsatt i driften, uavhengig av kjønn.
Fortell oss om George Fisher-gruven?
George Fisher-gruven (GFM) har en lang og rik historie. Den er en av verdens største sink-, bly- og sølvgruver. Hilton-malmforekomstene med sink, bly og sølv, som ligger 20 kilometer nord for Mount Isa, ble oppdaget i 1947. Etter 40 år med sporadisk utbygging startet Hilton endelig produksjonen i 1989.
Gruven ble omdøpt til GFM etter Sir George Fisher, den tidligere styrelederen i Mount Isa Mines, og ble offisielt åpnet i 2000. I 2020 var det 50-årsjubileum for nedboringen av Hilton-sjakten, 30-årsjubileum for den offisielle åpningen av Hilton-gruven og 20 år med drift ved GFM.
Hva er din rolle hos GFM?
Jeg er GFM-sjef. Jeg har ansvaret for gruvedriftsteamet, som omfatter avdelingene for produksjon, utbygging, fylling og tjenester, og som sysselsetter nærmere 400 personer, inkludert underjordiske operatører og teknisk personale.
I februar 2020, etter å ha tilbrakt 12 måneder som gruveleder ved Glencores Lady Loretta-gruve 140 kilometer nordvest for Mount Isa, flyttet jeg til GFM. Dette var like før COVID-19-pandemien snudde verden på hodet. Mine første 100 dager ble helt annerledes enn jeg opprinnelig hadde planlagt.
Hva er dine daglige ansvarsområder?
Jeg har ansvaret for å sikre en sikker gjennomføring av gruveplanen, fra diamantboring, stigeboring, utbygging og produksjon til tilbakefylling av avfallsrom som oppstår under jorden.
“Utfordringen handler alltid om menneskene – hvordan man kan fremme en kultur preget av sikkerhet og endring”
Hvorfor begynte du i gruveindustrien?
Jeg vokste opp på en gård i utkanten av New South Wales, og selv om jeg elsket det, betydde tørke, flom, skogbranner og det å være prisgitt råvareprisene at det til tider var sjelsødeleggende. Dette lærte meg motstandskraft, evnen til å planlegge og løse problemer, og ga meg en sterk arbeidsmoral som gjør at jeg fullfører oppgaver. Dette viste seg å være uvurderlige ferdigheter da jeg ble introdusert til hverdagen i gruveindustrien.
Som barn pleide vi å lete etter mineraler i nærheten av gården, i et område hvor det ble utvunnet kobber tidlig på 1900-tallet. Jeg var så heldig å få se utviklingen av en ny åpen kobbergruve på stedet. Mine eldre søsken hadde feriejobber på prøvetakings riggene, og jeg var alltid misunnelig på at jeg ikke var gammel nok.
Geologi sto imidlertid på listen min over mulige yrker. Jeg undersøkte det nærmere ved å delta på karrieredagen ved universitetet. Foredragene holdt av sivil- og miljøingeniørene var svært formelle og fant sted i en stor forelesningssal med hundrevis av mennesker. I kontrast til dette holdt gruveingeniørene en grillfest utenfor bygningen sin, og stemningen var veldig avslappet og uformell. Jeg følte meg hjemme.
Var det mange kvinner som gikk inn i gruvebransjen da du begynte?
Jeg begynte på universitetet i 1998, da gruveindustrien var i ferd med å ta av. I mitt årskull var det 70 studenter, og bare 12 av dem var kvinner. Da vi ble ferdige med studiene, var det seks kvinner igjen. Dette var likevel flere enn noe tidligere år. Vi seks har forblitt venner og holder jevnlig kontakt. Vi jobber alle fortsatt i gruveindustrien.
Hvilke utfordringer står du overfor i jobben din i dag?
Utfordringen handler alltid om menneskene – hvordan man skal fremme en kultur for sikkerhet og endring. Mange av de ansatte hos GFM har en generasjonslang tilknytning til gruven. En del av min rolle er å endre og fremme kulturen og forklare hvorfor vi ikke lenger gjør noen av de tingene vi pleide å gjøre, at det nå finnes en tryggere og mer effektiv måte å utføre den samme oppgaven på. Den kontinuerlige satsingen på forbedring og å endre tankesett er den største utfordringen.
Hva er det mest givende ved jobben din?
Det mest givende er å samhandle med mennesker og gi veiledning og støtte for å styrke dem. Jeg er en samarbeidsorientert leder, så jeg jobber alltid for å sikre at alle føler seg verdsatt, har en stemme og blir hørt. Det er også givende å være en talsperson for kvinnene i gruvebransjen. Tidligere har jeg følt at jeg bare gjorde jobben min. Nå innser jeg at andre kvinner ser meg i denne rollen og tenker: «Det kan jeg også.» Det er virkelig viktig, og hvis jeg kan gjøre veien litt lettere for dem, vinner vi alle på det.
Jeg har fokus på mangfold, inkludering og, ikke minst, dyktighet. Jeg fremmer en kultur der vi velger den beste personen til stillingen, sørger for at vi har øynene åpne for alle, og at alle stemmer får komme til orde. Jeg oppfordrer mine avdelingsledere til å holde sinnet åpent for ulike muligheter og foreslå forskjellige alternativer.
Hvordan vil du si at gruvedriften har endret seg siden du begynte?
Det er ting jeg gjorde i gruvedriften for 20 år siden som vi rett og slett ikke gjør lenger. Det er til og med ting vi gjorde for fem år siden som vi ikke gjør lenger. I gruvedriften streber vi hele tiden etter sikkerhet og etter å oppnå det beste. Vi har fjernet folk fra farezonen.
På samme måte utvikler teknologien seg. Da jeg var nyutdannet og jobbet i mannskapet, pleide vi å fylle ut daglige aktivitetsskjemaer som krevde seks administrasjonsmedarbeidere for å registrere dataene, og resultatene fra skiftet var først tilgjengelige flere timer senere. Nå gjøres det elektronisk, direkte fra jumbomaskinene via Wi-Fi, og dataene er umiddelbart tilgjengelige på dashbord som du kan se på telefonen din.
En annen spennende endring er mangfoldet av karrieremuligheter som nå finnes i gruvebransjen. I tillegg til de vanlige yrkene har vi nå datavitenskapsfolk, lineære programmerere, dronepiloter, og vi har et team for driftsteknologi. Disse yrkene fantes ikke da jeg begynte.
Ser du for deg at flere kvinner vil jobbe i gruvebransjen?
Hvis du er dataforsker, helsepersonell, kjemiker eller IT-spesialist, er mulighetene uendelige i gruveindustrien. Jeg tror fortsatt ikke vi alltid er flinke nok til å markedsføre oss overfor andre kvinner, verken når det gjelder de tradisjonelle rollene i gruveindustrien (håndverksyrker, operatører) eller de ikke-tradisjonelle rollene.
Vi må utnytte bærekraften i gruvedriften og de rollene som kreves for bærekraftig gruve – elbiler, mobiltelefoner og solcellepaneler trenger alle mineraler.
Her hos GFM har jeg startet «Women in Mining (WIM) Wednesdays». En gang i måneden, på onsdager, møtes mange av kvinnene ved gruven til lunsj og diskuterer ulike temaer – ting som selvtillit, å ta modige samtaler og motstandskraft. Det er en flott mulighet til å knytte kontakter og et «trygt sted» å diskutere konkrete problemstillinger, be om veiledning og få mer selvtillit når det gjelder å tale foran publikum. Mange kvinner ender opp med å ta en teknisk rolle fordi de tror det vil passe bedre med familielivet deres. Men jeg sier at hvis din lidenskap ligger i operatørarbeid, kan du få det til å fungere. Finn en mentor og ledere i bedriften som støtter deg. Hvis du ikke får det, må du ikke bli i jobben. Finn en gruve, et selskap, en leder som støtter deg, for de finnes der ute. Finn din lidenskap og finn en mentor eller noen i bedriften din som vil lytte til deg.
Jeg har vært heldig nok i karrieren min til å ha hatt noen toppledere som aktivt har oppmuntret meg og «støttet meg», og som jeg vil være evig takknemlig for. Men hvis jeg ikke også hadde gått ut av komfortsonen min, ville jeg ikke sittet her nå.
Hvordan vil du gå frem når det gjelder bærekraft?
Vi har som mål å oppnå og opprettholde de høyeste standardene for helse, sikkerhet og miljøprestasjoner ved våre Queensland Metals-anlegg. Vi har en tilnærming basert på kontinuerlig forbedring i driften og iverksetter en rekke tiltak for å måle og håndtere de potensielle konsekvensene av våre aktiviteter for lokalsamfunnene våre.
Et stort prosjekt har vært rehabiliteringen av to tidligere avfallsanlegg ved GFM. De siste fasene av arbeidet er i gang med å dekke til 230 hektar land, og nesten seks millioner tonn jord er flyttet som en del av prosjektet. Vi har en forpliktelse til å minimere miljøpåvirkningen fra driften vår, og mellom 2016 og 2022 blir det gjennomført arbeid til en verdi av rundt 45 millioner dollar for å gjenopprette utvunnet land i hele Queensland Metals-virksomheten.
Vi vil se på suksessen til dette prosjektet for å sette standarden for andre rehabiliteringsarbeider i hele vår Queensland Metals-virksomhet. Hos Queensland Metals har vi en forpliktelse til å skaffe råvarer på en ansvarlig måte som forbedrer hverdagen i land over hele verden, samt å skape en bærekraftig metallvirksomhet som er en kilde til stolthet og velstand for regionen.