Møt menneskene: Haley-Anna Blinn

Haley-Anna Blinn er basert i Ontario i Canada, men arbeider ved Sandvik Mining and Rock Solutions' anlegg i Camarillo i California. Hun arbeider for tiden med å hjelpe gruver med å forstå den �konomiske og tekniske gjennomførbarheten av å implementere batterielektriske kjøretøyflåter. Hun erkjenner også at det ikke finnes én løsning som passer for alle, og ønsker kreative ideer om elektrifisering velkommen.

"Vi ser også mange andre kreative løsninger enn elektrifisering med fokus på batterielektriske kjøretøy", sier Blinn. "Et eksempel er Glencores Raglan-gruve i Canada, der de har bygget en hydrogensløyfe for langsiktig energilagring kombinert med en 3 MW vindturbin for energiproduksjon. Dette ble bygget i et forsøk på å redusere det avsidesliggende anleggets avhengighet av dieselkraft."

Blinn hadde aldri trodd at hun skulle jobbe i gruveindustrien. Hun er utdannet innen astrofysikk og matematikk. "Jeg begynte å jobbe hos Artisan mens jeg var student, som praktikant innen forskning og utvikling. Der fikk jeg mulighet til å forske på elektrokjemiske celler og nedbrytningsmekanismene deres."

Deretter ble hun overført til en kunde i Kirkland Lake i Ontario, som opererte den største BEV-flåten på den tiden, og som hovedsakelig brukte Sandvik utstyr.

"Det gjorde det mulig for meg å utvikle mye arbeidskunnskap om selve teknologien, spesielt Sandviks teknologi. I 2022 bestemte jeg meg for at jeg ville fortsette å jobbe for Sandvik, ettersom jeg følte at batteriverdenen var det som interesserte meg mest, og jeg ønsket å bli værende i den", sier Blinn.

Ved å jobbe med BEV-applikasjoner og ha erfaring fra gruveanlegg hos kunder har hun forstått hvorfor gruveanlegg har ulike behov og bekymringer når det gjelder å ta i bruk en BEV-flåte.

Er det en viss skepsis knyttet til å gå over til BEV-flåter?

"Når ny teknologi introduseres, er gruveindustrien med rette litt engstelig for å ta den i bruk raskt. Min erfaring er at gruvedriften er svært streng når det gjelder sikkerhet, og det er avgjørende å kunne kvantifisere risikoen forbundet med enhver oppgave i operatø-ren. Batterier er ikke så enkle, og bransjen har ikke nok kunnskap til å føle seg like komfortabel som de gjør med mer tradisjonelle teknologier. Batterier er elektrokjemiske objekter som fullfører kjemiske reaksjoner for å levere og lagre energi. Lagring og distribusjon av energi, når man snakker om tradisjonelle elektriske systemer utenfor batteriet, er noe som gruvene har strenge regler og standarder å forholde seg til. Derfor er ikke selskapene veldig ivrige etter å ta det i bruk med en gang, uten å forstå alle aspektene ved teknologien."

Så hvordan jobber Sandvik for å sikre at batteriene som kommer fra dere, er sikrere enn for bare et par år siden?

"Det har tatt lang tid å utdanne og levere materiale for å forstå hva vi har gjort. Et av de viktigste valgene vi har tatt for å redusere sikkerhetsrisikoen, er valget av kjemi i batteriene våre. Cellene våre er litium-jernfosfat, som er en undergruppe av litium-ion-batterier. Det er ikke mange som kjenner til undergrupper av litium-ion-batterier, men vi valgte litium-jernfosfat som vår spesielle kjemi fordi den er svært stabil. Den har en relativt høy toleranse for termisk løpskhet og lav varmeavgivelseshastighet (HRR), sammenlignet med andre litium-ion-celler. Termisk runaway er ukontrollert frigjøring av varme og energi fra cellen, forårsaket av at cellens indre temperatur overskrider kritiske grenser. Andre typer litium-ion-kjemi har termisk løpskhet ved lavere temperaturer enn vår, noe som vil føre til problemer i de varme og fuktige underjordiske miljøene kjøretøyene våre skal brukes i. Litium-jernfosfatkjemi har dessuten en lav varmeavgivelseshastighet sammenlignet med de fleste andre kjemier, noe som betyr at hvis en celle skulle få termisk løpskhet, ville den ikke antennes like lett, og den ville ikke frigjøre den lagrede energien like voldsomt som andre kjemier. En kjemi med høyere varmeavgivelseshastighet vil lettere oppleve avgassing, sprengning eller antennelse - ting du ikke vil at skal skje i batteriet ditt, og i hvert fall ikke i et underjordisk miljø."

Hva er den største utfordringen for deg og teamet ditt akkurat nå?

"Min rolle akkurat nå er å hjelpe gruveanlegg i forsalgsfasen med å forstå den �konomiske og tekniske gjennomførbarheten av å implementere en batteriflåte i deres virksomhet. Jeg vil si at den største utfordringen er at hvert gruvested har ulike parametere som gjør batteridrift mer eller mindre gjennomførbart. Vi ser for eksempel gruveanlegg som er mer villige til å ta i bruk batteridrift fordi de lokale myndighetene har innført reguleringer som har gjort det �konomisk ugjennomførbart å operere med diesel, slik at BEV-er er et fornuftig valg. I British Columbia i Canada finnes det allerede reguleringer, og det er mistanke om at det vil komme flere, som virkelig vil begrense bruken av dieselmotorer i gruver under jord. I mange regioner er dieselprisene dessuten svært høye, noe som gjør argumentasjonen for BEV-er mye enklere. Vi ser også på gruvedesignet, ettersom BEV-er kan frigjøre potensielle områder for produktivitet i noen tilfeller, eller kreve ekstra infrastruktur i andre. Når det gjelder forsyning, erkjenner mange selskaper at dette er en ny teknologi for gruveindustrien, og at produksjonsnivået i fabrikkene våre ennå ikke er på topp, så de må involvere seg tidlig hvis de vil ha en flåte tilgjengelig i løpet av de neste fem årene. Den vanskeligste delen av disse prosjektene er imidlertid definitivt å vurdere gruvestedet og alle de mikro- og makroøkonomiske faktorene som påvirker det, og å prøve å modellere hvor gjennomførbar implementeringen av flåten vil være fra et �konomisk synspunkt, siden det er forskjellig hver gang."

Hva med bekymringen for minkende råmaterialer?

"Jeg tror virkelig at ting som asteroidegruvedrift kan bli en gjennomførbar virksomhet i fremtiden, selv om det kanskje ikke blir tatt på alvor av folk flest for øyeblikket."