Jump to content

Velkommen til Sandvik, du surfer nå på nettstedet vårt på engelsk, ønsker du å bytte til et annet språk?

En rettferdig sjanse for alle

Topics:
Møt menneskene
Published:
30 april 2025
Rebecca Ropers fokus er på mangfold, inkludering og, ikke minst, fremragende kvalitet.

Rebecca Roper er gruvesjef for Glencores George Fisher-gruve, en underjordisk sink-, bly- og sølvgruve i Queensland i Australia. Hun brenner for å sikre at talentfulle personer blir anerkjent i operatø-ren, uavhengig av kjønn.

Spørsmål: Fortell oss om George Fisher Mine.

A: George Fisher Mine (GFM) har en lang og rik historie. Det er en av de største sink-, bly- og sølvgruvene i verden. Sink-bly-sølv-malmkroppene Hilton, som ligger 20 kilometer nord for Mount Isa, ble oppdaget i 1947. Etter 40 år med av-og-på-utvikling startet Hilton endelig produktivitet i 1989.

Gruven ble omdøpt til GFM etter Sir George Fisher, den tidligere styrelederen i Mount Isa Mines, og ble offisielt åpnet i 2000. 2020 markerte 50-årsjubileet for senkingen av Hilton Shaft, 30-årsjubileet for den offisielle åpningen av Hilton-gruven og 20 år med drift ved GFM.

Spørsmål: Hva er din rolle hos GFM?

A: Jeg er leder for GFM. Jeg er ansvarlig for gruvedriftsteamet, som omfatter avdelingene for produktivitet, utvikling, fylling og tjenester, og har nærmere 400 ansatte, inkludert operatøer og teknisk personale under bakken.

I februar 2020 flyttet jeg til GFM etter å ha tilbrakt 12 måneder som gruvesjef ved Glencores Lady Loretta-gruve 140 kilometer nordvest for Mount Isa. Dette var like før covid-19-pandemien snudde verden på hodet. De første 100 dagene mine ble helt annerledes enn jeg opprinnelig hadde planlagt.

Q: Hva er dine daglige ansvarsområder?

A: Jeg er ansvarlig for å sikre en trygg gjennomføring av gruveplanen, fra diamantboring, raiseboring, utvikling og produksjon til tilbakefylling av avfallshullene som oppstår under bakken.

“Utfordringen er alltid knyttet til menneskene - hvordan lede en kultur for sikkerhet og endring”

Spørsmål: Hvorfor gikk du inn i gruveindustrien?

A: Jeg vokste opp på en gård i New South Wales, og selv om jeg elsket det, var det til tider slitsomt med tørke, oversvømmelser, skogbranner og å være prisgitt råvareprisene. Det lærte meg å være robust, å planlegge og løse problemer, og det ga meg en sterk arbeidsmoral som gjør at jeg kan fullføre en oppgave helt til slutt. Disse ferdighetene viste seg å være uvurderlige da jeg ble introdusert for hverdagen i gruveindustrien.

Som barn pleide vi å gå på fossiljakt i nærheten av gården, i et område der det ble utvunnet kobber på begynnelsen av 1900-tallet. Jeg var så heldig å få oppleve utviklingen av et nytt kobberdagbrudd på stedet. Mine eldre søsken jobbet feriejobber på Prøvetakings riggene, og jeg var alltid misunnelig på at jeg ikke var gammel nok.

Geologi sto imidlertid på karrierelisten min. Jeg undersøkte det nærmere ved å delta på åpen dag på universitetet. Foredragene til sivilingeniørene og miljøingeniørene var veldig formelle, og ble holdt i et stort teater med hundrevis av mennesker. Gruveingeniørene derimot hadde grillfest utenfor bygningen sin, og det var veldig avslappet og uformelt. Jeg følte meg hjemme.

Q: Var det mange kvinner som begynte i gruvedrift da du begynte?

A: Jeg begynte på universitetet i 1998, da gruveindustrien var i ferd med å ta av. Mitt kull hadde et inntak på 70 studenter, og bare 12 av dem var kvinner. Da vi var ferdige med studiene, var det seks kvinner igjen. Det var likevel flere enn noe tidligere årskull. Vi seks har forblitt venner og holder jevnlig kontakt. Vi er alle fortsatt i gruveindustrien.

Spørsmål: Hva er utfordringene du møter i jobben din for tiden?

A: Utfordringen er alltid knyttet til menneskene - hvordan man skal lede en kultur preget av sikkerhet og endring. Mange av de ansatte ved GFM har en generasjonstilknytning til gruven. En del av min rolle er å endre og drive frem kulturen og forklare hvorfor vi ikke lenger gjør noen av de tingene vi pleide å gjøre, og at det nå finnes en tryggere og mer effektiv måte å utføre den samme oppgaven på. Den kontinuerlige drivkraften for forbedring og for å endre tankesett er den vanskeligste utfordringen.

Spørsmål: Hva er det mest givende med jobben din?

A: Det mest givende er å samhandle med mennesker og gi dem veiledning og hjelp slik at de blir mer selvstendige. Jeg er en samarbeidsorientert leder, så jeg er alltid opptatt av å sikre at alle føler seg verdsatt, har en stemme og blir hørt. Det er også givende å være en talsperson for kvinnene i gruvedriften. Tidligere har jeg følt at jeg bare gjør jobben min. Nå innser jeg at andre kvinner ser meg i rollen og tenker: "Det kan jeg også gjøre." Det er veldig viktig, og hvis jeg kan gjøre veien enklere for dem, så vinner vi alle på det.

Jeg har fokus på mangfold, inkludering og, viktigst av alt, dyktighet. Jeg oppmuntrer til en kultur der vi velger den beste personen til rollen, sørger for at vi har øynene åpne for alle, og at alle stemmer får en plass ved bordet. Jeg oppfordrer mine inspektører til å være åpne for ulike muligheter og foreslå ulike alternativer.

2020 markerte 50-årsjubileet for senkingen av Hilton Shaft, 30-årsjubileet for den offisielle åpningen av Hilton Mine og 20 år med drift ved George Fisher Mine.

Q: Hvordan vil du si at gruvedriften har endret seg siden du begynte?

A: Det er ting jeg gjorde i gruvedriften for 20 år siden som vi ikke gjør lenger. Det er til og med ting vi gjorde for fem år siden som vi ikke gjør lenger. I gruvedriften er vi opptatt av sikkerhet og streber hele tiden etter å være best. Vi har fjernet folk fra skuddlinjen.

På samme måte utvikler teknologien seg. Da jeg var nyutdannet og jobbet i mannskapet, pleide vi å fylle ut daglige aktivitetsskjemaer som krevde seks ansatte i administrasjonen for å fullføre dataregistreringen, og resultatene av skiftet var tilgjengelige flere timer senere. Nå gjøres det elektronisk, direkte fra jumboene via Wi-Fi, og dataene er umiddelbart tilgjengelige på dashbord på telefonen.

Den andre spennende endringen er det store mangfoldet av karrierer som nå er tilgjengelige i gruvedriften. I tillegg til de vanlige mistenkte har vi nå dataforskere, lineære programmerere, dronepiloter, og vi har fått et operativt teknologiteam. Disse yrkene fantes ikke da jeg begynte.

Spørsmål: Ser du for deg at flere kvinner vil jobbe i gruvedriften?

A: Hvis du er dataforsker, helsefagarbeider, kjemiker eller IT-spesialist, er mulighetene i gruvedriften grenseløse. Jeg tror fortsatt ikke vi alltid er flinke nok til å markedsføre oss overfor andre kvinner, både i de tradisjonelle gruverollene (fagarbeidere, operatører) og i utradisjonelle roller.

Vi må utnytte bærekraften i gruvedriften og de rollene som kreves for bærekraftig gruvedrift - elbiler, mobiltelefoner og solcellepaneler trenger alle mineraler.

Her på GFM har jeg startet Women in Mining (WIM) Wednesdays. En gang i måneden, på onsdager, møtes mange av kvinnene i gruven til lunsj og diskuterer ulike temaer - ting som selvtillit, modige samtaler og motstandskraft. Det er en flott mulighet til å bygge nettverk og et "trygt sted" der man kan diskutere spesifikke spørsmål, be om veiledning og bli tryggere på å snakke offentlig. Mange kvinner ender opp med å ta en teknisk rolle fordi de tror at det vil passe bedre med familielivet. Men jeg mener at hvis du brenner for operatø- rer, kan du få det til å fungere. Finn en støttende mentor og støttende ledere i virksomheten. Hvis du ikke får det, bør du ikke fortsette i jobben. Finn en gruve, et selskap, en leder som støtter deg, for de finnes der ute. Finn lidenskapen din, og finn en mentor eller noen i virksomheten din som vil lytte til deg.

Jeg har vært så heldig i min karriere at jeg har hatt noen toppledere som aktivt har oppmuntret meg og "støttet meg", og som jeg vil være evig takknemlig for. Men hvis jeg ikke hadde gått ut av komfortsonen min, hadde jeg ikke sittet i denne stolen nå.

Spørsmål: Beskriv din tilnærming til bærekraft fremover.

A: Vi har som mål å oppnå og opprettholde de høyeste standardene for helse, miljø og sikkerhet ved operatøene våre i Queensland Metals. Vi har en tilnærming til kontinuerlig forbedring i styringen av operatø-rene våre, og vi bruker en rekke tiltak for å måle og håndtere den potensielle innvirkningen aktivitetene våre har på lokalsamfunnene våre.

Et stort prosjekt har vært å rehabilitere to tidligere gråberganlegg ved GFM. De siste arbeidene med å dekke til 230 hektar land er i gang, og nesten seks millioner tonn masse er flyttet som en del av prosjektet. Vi har forpliktet oss til å minimere miljøpåvirkni ngen fra operatø rene våre, og mellom 2016 og 2022 vil det bli utført arbeid til en verdi av rundt 45 millioner dollar for å restaurere gruveområder ved Queensland Metals.

Vi vil se på suksessen til dette prosjektet for å sette standarden for andre rehabiliteringsarbeider i hele Queensland Metals-virksomheten. I Queensland Metals har vi forpliktet oss til å drive ansvarlig utvinning av råvarer som bidrar til en bedre hverdag i land over hele verden, og til å skape en bærekraftig metallvirksomhet som er en kilde til stolthet og velstand for regionen.

Vi vil gjerne ha ditt samtykke

Sandvik og våre leverandører bruker informasjonskapsler (og lignende teknologier) til å samle inn og behandle personopplysninger (for eksempel enhetsidentifikatorer, IP-adresser og interaksjoner på nettstedet) for viktige funksjoner på nettstedet, analysere nettstedets ytelse, tilpasse innhold og levere målrettede annonser. Noen informasjonskapsler er nødvendige og kan ikke slås av, mens andre bare brukes hvis du samtykker. De samtykkebaserte informasjonskapslene hjelper oss med å støtte Sandvik og individualisere opplevelsen din på nettstedet. Du kan godta eller avvise alle slike informasjonskapsler ved å klikke på den aktuelle knappen nedenfor. Du kan også samtykke til informasjonskapsler basert på formålet med dem via lenken Administrer informasjonskapsler nedenfor. Besøk vår personvernerklæring for informasjonskapsler for mer informasjon om hvordan vi bruker informasjonskapsler.